PRESSEMELDING - ARKTISK RÅD SAO-MØTE I GUOVDAGEAIDNU/ KAUTOKEINO 19.-20. NOVEMBER

Welcome to the Reindeer portal

Written by Philip Burgess

Monday, 17 November 2008 09:24

081114_2_500890837 En stor ære for Kautokeino og svært viktig for urfolk

For Guovdageaidnu er det en stor ære å være vertsskap for det store arktiske møtet som finner sted neste uke, 19.-20.november. 200 gjester fra 13 land, USA, Canada, Russland, Spania, Italia, Polen, Kina, Sør Korea, Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark inkl. Grønland og Færøyene, møtes på Finnmarksvidda. Her deltar ambassadører fra de åtte Arktiske medlemsstatene og ledere fra seks urfolksorganisasjoner.

Arktisk Råd inkluderer representanter for urfolk fra hele den arktiske regionen, som organisasjonene Samerådet, Aleut International Association, Arctic Athabaskan Council, Gwich'in Council International, Inuit Circumpolar Conference og Raipon.

Klimaendringene, energi, olje og gass aktiviteter, Havområder, Biodiversitet, den menneskelige og sosiale dimensjonen og arven etter det internasjonale Polaråret er spørsmål som diskuteres på møtet.

Vertsskapet i Guovdageaidnu vil gjennom samisk kultur og lokale mattradisjoner sette rammen for møtet.

Ansvarlige medarrangører er International Centre for Reindeer Husbandry i nært samarbeid med Guovdageainnu suohkan- Kautokeino kommune, Samerådet, Sámi Allaskuvla, Gáldu Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Samisk Videregående- og Reindriftsskole, og Duodji-instituttet m.fl.

Blant annet som en konsekvens av anbefalinger fra prosjekter i Arktisk råd har regjeringen besluttet å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet ved å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino. Senteret utgjør sekretariatet til Verdensforbundet for Reindriftsfolk (WRH), som har observatørstatus i Rådet.

Direktøren for International Centre for Reindeer Husbandry, Anders Oskal, siterer fra utenriksminister Jonas Gahr Støres nye bok der han sier at: “Interessen for Arktisk råd øker og Nordområdene interesserer stadig flere. Med interessen øker også andre lands kunnskap raskt, i mange tilfeller fra null.”

Mer informasjon om møtet kan fåes hos leder for ambassadørene i Arktisk råd Karsten Klepsvik i UD: +47 900 55296, direktør Anders Oskal ved International Centre for Reindeer Hubandry i Kautokeino +47 994 50010, eller Seniorrådgiver Liv Inger Somby på Gáldu +47 900 56995.

Se også www.arctic-council.org www.reindeerportal.org og www.galdu.org for mer informasjon.

Kort om Arktisk Råd

Arktisk råd ble opprettet i 1996. Med etableringen av Arktisk råd omfatter det arktiske samarbeidet også bærekraftig utvikling, som i prinsippet åpner for at de fleste områder av betydning for utviklingen av den arktiske regionen kan innbefattes, bortsett fra sikkerhets- og forsvarspolitikk. Arktisk råds ministermøter holdes annethvert år. Utenom ministermøtene blir arbeidet ledet av nasjonale koordinatorer (Senior Arctic Officials) på embetsmanns-/ ambassadørnivå. Under Arktisk råd er det fem permanente arbeidsgrupper som dekker følgende programområder:

· Overvåking av det arktiske miljø (AMAP).

· Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF).

· Beredskap mot akutt forurensning (EPPR).

· Beskyttelse av det marine miljø (PAME).

· Bærekraftig utvikling (SDWG).

I tillegg er det for tiden en tidsavgrenset arbeidsgruppe:

· Handlingsplan mot forurensning (ACAP).

Arktisk råds omfattende utredning om konsekvenser av klimaendringer for naturmiljøet i Arktis (Arctic Climate Impact Assessment - ACIA, 2004) har vært et viktig arbeid som nå skal følges opp. ACIA er en særdeles grundig vitenskapelig sammenstilling av all tilgjengelig kunnskap om klimaendringer i Arktis og dens virkninger for regionen og verden for øvrig. Nesten 300 forskere fra alle arktiske land, samt Storbritannia og Nederland, har bidratt under dyktig amerikansk ledelse. Hovedfunnet er at Arktis nå gjennomgår noen av de raskeste og kraftigste klimaendringene på jorden. Den gjennomsnittlige årstemperatur i Arktis har økt omlag dobbelt så mye som på lavere

breddegrader de siste tiårene, og det observeres klare tegn på oppvarming i Arktis i form av smelting av isbreer og havis og en kortere snøsesong. Dette vil øke i neste 100-årsperiode og bidra til store fysiske, økologiske, sosiale og økonomiske endringer. En særlig viktig følge av klimaendringen i nord, er smelting av sjøis. Dette vil kunne føre til økt skipsfart i nordlige sjøruter. Det vil også kunne gi miljøendringer som endringer i bestander og utbredelse av fisk, dyr og planter. Tining av permafrost vil påvirke transport, bygninger og annen infrastruktur. Et varmere klima i Arktis vil også påvirke det globale klima blant annet gjennom økt havnivå, endrede havstrømmer og frigjøring av drivhusgasser som nå er bundet i grunnen. Selv om man på ministernivå har blitt enige om et eget «ACIA Policy Document» har det foreløpig vist seg vanskelig å finne en god form for det videre klimaarbeidet i Arktisk råd. Norge har opprettholdt en betydelig satsing på ACIA ved Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets budsjett.