SNØENS TAUSE SPRÅK – SAMISK TRADISJONELL KUNNSKAP OM SNØ I EN TID MED KLIMAENDRINGER

Welcome to the Reindeer portal

Written by Philip Burgess

Thursday, 31 May 2012 03:39

IMGEira_p Denne avhandlingen er en språklig undersøkelse med et tverrfaglig perspektiv der innholdet og bruken av samiske snøbegrep er analysert og relatert til reinens beiteforhold i Guovdageaidnu i en tid hvor klimaendringene påvirker arktiske urfolk. I forskningsarbeidet er det brukt språkvitenskapelige og naturvitenskapelige metoder og samtidig er reindriftas tradisjonell kunnskap inkludert. Det ble utviklet et siida-basert overvåkingssystem i form av gjetedagbøker med utgangspunkt i reindriftas eget fagspråk om snø. Fem ulike vintersiidaer deltok og fulgte de daglige forandringene i snøforhold, vind, nedbør, topografi i løpet av 3 år i egne områder. Disse resultatene ble sammenlignet med meteorologiske data.

Over 46 eldre reindriftsutøvere i Finnmark ble intervjuet på nordsamisk om snø og snøens rolle i reindriften. I Guovdageaidnu brukes minst 318 begrep om snø og reindrift, som inneholder snøfaktorer som påvirker reinens overlevelse, adferd, velferd og reingjeterens arbeid med flokken. Snøbegrepene inneholder tradisjonell samisk kunnskap både om reindrift og snø. Noen av snøbegrepene inneholder fysiske egenskaper og kan derfor sammenlignes med internasjonale snøklassifikasjoner, feks. seaŋáš: kornsnø nederst i snøpakka, mens andre har elementer knyttet til ulike gjetestrategier, feks. slik som šalka: nedtrampet snø av rein. Enkelte snøbegrep inneholder mange karakteristikker samtidig, for eksempel informasjon om snøfysikk, bæreevne, hardhet, vær, temperatur, sted, tid og påvirkninger av dyr og mennesker, činus er slikt begrepet, som også gi informasjon om guohtun (tilgang til beiter).

Et viktig funn var at reindriftsutøvernes kunnskap om snø var helhetlig integrert i forvaltningen av flokken og vinterbeiteområdet. Kunnskap i snøbegrepene var sentrale for det daglige arbeidet med reinflokken, og utgjør dermed en viktig del av reindriftsutøvernes fagspråk og tradisjonelle kunnskap i Guovdageaidnu, sagt på en annen måte er dette er den samiske reindriftas tause tradisjonskunnskap om snø. Samisk snøbegrep, som seaŋáš, čiegar, goavvi har antagelig bidratt til kontinuitet av reindrifta fra gammelt av. Gjetedagbøkene viste at reindriftsutøveren brukte reinbeiteområdene sine strategisk og systematisk i forhold både snøforholdene, tid og sted. Hver vintersiida viste seg å ha unike beiteforhold, som ikke uten videre kunne sammenlignes med hverandre.

Avhandlingen har vært en del av forskningsprosjektet IPY EALÁT, koordinert fra Samisk høgskole og Internasjonalt Reindriftssenter i Guovdageaidnu i Det Internasjonale Polaråret (IPY), det største forskningsprogram som noen gang har vært gjennomført med mer enn 50 000 deltagere. Prosjektet dokumenterer at reindriftsutøvernes evne til å tilpasse seg forandringer er basert på kunnskap som er oppsamlet, strukturert og kodifisert i språket. Kunnskapen kommer til uttrykk i selve driften med flokken og ikke minst i hver reindriftsutøvers handlemåte, som delvis er en umiddelbar reaksjon bygget på en lang tradisjon av taus kunnskap, en kunskap som også kan formuleres og formidles med stor nøyaktighet ved behov.

Forskere i IPY-EALÁT har laget fremtidige klimascenarioer som indikerer at vintertemperaturer i Guovdageaidnu i løpet av de neste 100 årene kan stige med 7^oC og dermed bli lik på vintertemperaturer i Alta i dag. Dette vil antagelig påvirke snø- og beiteforholdene. Reindriftsutøverne som deltok i denne avhandlingen indikerte at temperatur- og nedbørsforhold alene ikke er avgjørende, men at diverse kombinasjoner av disse førere til forskjellige snøstrukturer som gjør beitene mer eller mindre tilgjengelige. Innholdet i fagspråket viser viktigheten av å bruke reindriftas tradisjonell kunnskap i forvaltning dersom de anmtatte fremtidige klimaendringene slår til. Også denne delen av EALÁT-prosjektet underbygger konklusjonene at en bærekraftig fremtidig reindrift i Guovdageaidnu bør bygges på ulike kunnskapstyper, både reineiernes erfaringsbasert kunnskap og vitenskapelig basert kunnskap, for å bidra til og redusere effekten av fremtidige forandringer. Det anbefales at reindriftssamenes tradisjonelle kunnskaper, inkluderes i offentlige tilpasningsstrategier til klimaendringer, noe som er helt i tråd med de prinsipper som ligger under for reindriftssamenes kulturelle og språklige rettigheter.